Argila heng-out i bakgården

For noen uker siden fikk vi hyggelig besøk fra Norge. Dette er bilder fra en kveld da vi fyrte opp vannpipa utenfor leiligheten vår.

På gjensyn, Al-Makassed Hospital

Disse ni ukene på Makassed har gitt uerstattelige minner. Både små og store opplevelser har satt sitt preg på hverdagen. Vi har stort sett jobbet på ulike avdelinger noe som har ført til heftige up-dates av hverandres vakter. Enten det var på bussen hjem, ved middagsbordet eller på sengekanten. Noen historier har fått oss til å bli ydmyke, andre har provosert og vekket sinne. Mang en gang har vi brølt ut i latterkrampe. From this day on, og into evigheten så er det visse ord som vil kile lattermusklene våre og føre til åndenød og sprelling på gulvet. Men det som kanskje vil være de sterkeste minnene er alle de fantastiske menneskene vi har fått møte. Pasienter og pårørende, portører (dansende og gående), vaskedamer, sikkerhetsvakter, leger og kjøkkenpersonale. Og ikke minst: de utrolig kvalifiserte sykepleierne vi har jobbet med. Alle har de sin helt spesielle plass i minnekista vår.
Vi har hovedsakelig hatt praksis på lukkede avdelinger. Det har gitt oss utrolig nyttige erfaringer om utøvelse av sykepleie til kritisk syke og deres pårørende. Vi har vært så heldig å få vært på nyfødt intensiven, pediatrisk intensiv og voksen intensiv. I tillegg har vi vært på fødeavdelingen. Det er praksisplasser vi bare kan drømme om å få i Norge.

Vi har fått oppleve vanvittig mye. Umulig å gjenfortelle alt, men lukk øynene og trekk inn lukten av søt te. Åpne opp øynene dine igjen og les videre. vi skal nå ta deg med på en vanlig dag i praksis! Tre norske sykepleiestudenter tropper opp på Oljeberget iført godt brukte sykepleieuniformer. Av og til med puffy eyes andre ganger freshere enn få. Vaktskiftet starter med at et harem av sykepleiere og studenter klemmer seg inn på overfylte pasientrom. Her foregår rapporten ved hver enkelt seng. Det er slett ikke uvanlig om dette opptoget teller ti eller tolv hoder. Så er det morning care som gjelder. Frem med rosa såpe og tykke engangs kluter! Det er gjerne studenter eller de nyutdannede sykepleierne som utfører disse oppgavene. Sykepleierne med noen år på baken gjør gjerne mer administrative oppgaver. I ni-ti tiden er det tid for te. Den deiligste te, med friske urter og minimum en toppet skje med sukker i hver kopp, blir tibredt og servert. Av og til deler vi en keik og et par falafler. Og er vi riktig så heldige har noen frokost entusiaster dekket opp med hummus, labaneh, grønnsaker, egg, oliven, pita og annet digg fra butikken på hjørnet. Mange takk til O og M på nyfødtintensiven. Dere lagde de beste frokostene! Resten av dagen går slag i slag. Vi observerer pasientene, måler vitale tegn, tar blodgass og blodprøver, setter venefloner, drikker litt mer te og dokumenterer dagens arbeid. Vaktens innhold varierer fra avdeling til avdeling. Av og til fikk vi utføre nye prosedyrer. Altså, ikke nye i betydningen uprøvde, det hadde jo vært litt risky…Men nye for oss. Og det var spennende nok i seg selv. Somme tider var det også fødsler på g. Kan tro det var stas.

Tiden har flydd, allikevel rommer den de utroligste minner og opplevelser. Denne praksisen kan ikke beskrives, den må oppleves. Og det har vi vært så heldige å få gjort!

Nablus

Muslimenes store "feast" var forrige uke, noe som betyr MYE god mat, kaffe, daddel kaker, blinkende fargelys og huset fullt av gjester. En kamerat fra sykehuset inviterte oss i denne anledning hjem til familien sin i Nablus, den "økonomiske hovedstaden" i Palestina. En vakker og spennende by (til tross for at mye var stengt i forbindelse med feasten)- en miks av det moderne og det gamle mellom fjellsidene som rammer inn byen. Lange blikk fra folkene i gaten bekfreftet at turister ikke er like vanlig her som i Jerusalem.. Det var tydelig at det var stor stas for familien og få besøk av tre Norske jenter. Naboer og annen familie kom innom for å se på de nye gjestene i stuen, og mens de gransket oss nøye opp og ned og lyttet ivrig til oversettelsen av det vi sa, kom de med kommentaren/komplimentet "you have humanity" Mor i huset - en svært lattermild og søt dame spant rundt, til tross for influensa, for å gjøre i stand all maten, sende rundt på kaker, lage te, kaffe, og mere te. At vi skulle få lov til å hjelpe henne kom ikke på tale. Istedet satte vi på rumpa på gulvet sammen med de 6 andre brødrene og far i huset, og så på fotballkamp mens vi ble vertet opp. Bad - stue var åpen løsning - tre norske jenter med totalt latterkrampe under tannpuss seansen på badet, ble derfor kveldens store underholdning. Tolv par store øyne kikker inn på oss, og må til slutt le de også. En herlig familie som vi kommer til å huske. Morgenen før vi dro gikk vi tur i olivenlunden og hagen deres, og fikk plukke nymodne fikener rett fra trærne - en av de beste smaksopplevelsene så langt!

Dilldall

Mar Salam

Praksisen ved Al Makassed er over, og vi takket for oss med kort og glorete kurver fulle av konfekt, i trå med god Palestinsk skikk. Photo shoot og happy faces all over the hospital.

Brudepiker

Bryllupsfeiring i Ramallah. Det er skikkelig jalla. De tre høflige nordmenn satte seg bakerst i salen, men etterhvert var det de som shaket halen, og vant dansepokalen. Brud og brudgom var sjenerte, mens Al Jazeera fløy rundt og dokumenterte. Plast tallerkner og syntetisk kake, setter stemning for å finne en make. Det var bare en hake: bryllupsfesten var delt i to, her var det bare kvinner som satt og lo.