Are you a voluntare or student?

Et spørsmål som nye kollegaer ofte stiller oss. ”Im a nursing student” Rynken i pannen avslører at de ikke er helt fortrolig med svaret. ”Did you choose to come to this hospital?” Troen på at vi i Vesten er rike og lever i velutviklete samfunn er også gjeldende blant mange av Palestinerne vi møter her. Det er kanskje ikke så rart at flere da spør seg selv hvorfor tre vestlige studenter velger å komme til et Palestinsk sykehus for å ha praksis. Når vi da forteller at vi er her for å bli kjent med deres kultur, religion og for å få et nytt perspektiv på vår egen sykepleiepraksis i Norge, brer smilet og stoltheten seg i ansiktet deres. Og de nikker seg enige i at dette er verdifulle erfaringer. Flere av dem har også et sterkt ønske om å gjøre det samme. Og jeg får spørsmål om noen studenter fra dette sykehuset er i Norge, eller om hvordan de selv kan dra på utveksling dit. Det gjør litt vondt å si at det ikke er få studenter fra Palestina i Norge, og jeg kjenner med blandede følelser på hvor priviligerte vi er som faktisk kunne valgt et hvilke som helst land å dra til..

Tilbredning av aftenmat på rommet
Helg er tiden for lange frokoster på terassen

Lyden av Jerusalem

Uken korrespondentbrev i verden på lørdag på P2 er signert Sidsel Wold og postlagt i Jerusalem. Vi kjenner oss godt igjen i beskrivelsene av stemningen i byen. Les gjerne hele brevet på : http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7307441

Fotball, stener og pistoler

Vi merker godt at vi er er i et område med stor spenning. Det er rart å se soldater gå rundt i gatene med store geværer og fingeren på avtrekkeren. Her en dag da vi gikk i gamlebyen gikk vi forbi noen gutter på vår alder som sparket fotball på brosteinene. Ballen trillet bort til oss, de tullet og lo og begynte å prate med oss. Den ene gutten spurte om vi likte landet, "Er dere ikke redde? Kanskje jeg er en terrorist!". Uten å tenke meg om svarte jeg på tull "Kanskje jeg er en?" Da ble han alvorlig og dro skjorta til side og viste tydelig fram pistolen sin. Ved siden av stod kammeraten med sin pistol i hånda. Vi smilte pent og trakk oss unna.

En ting er å se uniformerte soldater bære våpen på gaten. Det er til og med ikke så vanskelig å vende seg til.. Men noe annet er det å se unge guttebarn springe rundt i gatene og sikte på hverandre med lekepistoler og softgun. Eller når et barn på tre år bærer et plastikk gevær rundt halsen som er lengre enn seg selv. Langs gatene i Øst Jerusalem får du kjøpt plastikk pistoler og geværer i alle slags modeller, som ligner ekte.

Klokken er over 1 og jeg har akkurat spist en bedre lunsj i kantina på sykehuset. Jeg står ved sykesenga til en intensivpasient ved vinduet. Selv om aircondition anlegget i avdelingen står på, er vinduene åpne.. Utenfor høres plutselig et veldig rabalder av bil horn og mennesker som roper . Veilederen min kikker ut vinduet og sier "Come and see this intifada" Jeg ser ut, og i gaten utenfor sykehuset er det allerede samlet seg en stor mengde av barn og voksne, og flere kommer springende til fra skolegården i nærheten. Trafikken har stoppet opp og bilene tuter om hverandre. En bil prøver å komme seg ut av jamet. Det er nesten som om bilene prøver å stenge den inne. Jeg ser unggutter, trekke frem steiner fra sekker på ryggen og kaste mot bilen. Veilederen forteller meg at det er en Israelsk bil, og at det i går kveld var blitt drept en Palestinsk mann i dette området. Jeg hører lyden av steiner som treffer bilen. Til slutt må bilen ha kommet seg unna og mengden løses opp. Jeg er ikke sikker på detaljene rundt hendelsene i denne episoden, men i flere timer etterpå hørtes summingen fra helikoptre i lufta over oss. Det var første gang vi med øyne fikk vitne noe av den spenning som er mellom folkegruppene her. Og om nettene i etterkant må vi spørre oss selv, "var det skudd eller fyrverkeri vi hørte nå?".

Buss, bading og discodans

Nå sitter vi på en arabisk kafe og drikker frisk juice og lukter nykvernet kaffe. Solen steker ute og det er 30 grader.
I går var vi med på en "piknik" som ble arrangert av sykhuset. Det eneste vi viste var at vi skulle møte opp kl 07.00 og at det kanskje kunne bli bading. Vi reiste av sted i en full buss med div. sykehusansatte og deres familier. Bussen kjørte norover og vi fikk for første gang sett deler av den høye muren som skiller vestbredden fra resten av israel. Under hele turen, som tok to-tre timer, snakket sjåføren på arabisk over en høytaler med litt for høyt volum. Bak oss satt en liten mann som prøvde å overdøve sjåføren og oversette noe av guidingen til oss :) Da vi kom fram viste det seg at vi var i en nationalpark ganske langt nord i israel, der både jøder, muslimer og kristne reiser for å grille, bade, og slappe av. Det var rart å se lettkledde jenter i bikini ved siden av muslimske kvinner som dekker hele kroppen. Både de med og uten klær badet :) Etter en deilig dag i solen skulle vi møte opp ved bussen kl 4 og reise hjem. Trodde vi. Vi merket etterhvert at bussen kjørte en annen vei og da det begynte å bli mørkt kom vi fram til en rar by som virket helt død med mye hoteller og butikker. Bussen stoppet og vi fikk tilbud om å være med på en liten båttur. Vi takket ja og steg ombord. Byen het tabaria på arabisk og innsjøen med samme navn er visstnok drikkvann for hele israel, palestina og jordan. Da vi var kommet et stykke ut på vannet ble blinkene diskolys i forskjellige farger slått på og arabisk musikk strømmet ut av høytalerne. Mennene groovet seg ut på dansegulvet og viste fram sine beste mooves. Kvinnene satt pent å så på, men siden vi var vestilige var det tydligvis greit at vi danset da noen av mennene spurte om vi skulle være med. Plutselig forandret de arabiske rytmene seg til dårlig tecno med engelsk tekst og vi fikk vite at sangen var til oss. Da var det bare å danse videre sammen med portøren som tydeligvis var sykehusets største dansløve. Etter en halvtimes båttur og disco satte vi oss slitne i bussen igjen og kjørte av sted. Fem minutter senere stoppet bussen. Det eneste vi skjønte av den arabiske informasjonen var "Mc donalds". Da var det spisepause og en time til i den rare byen før vi endelig satte snuten hjemover.

Kafékos


Kombinert klesvask og falaffelspising


krydder, te og fine damer :)

succar ya banat
gamlebyens søte gater

Vi bor på nursing college - her bor både ferdig utdannete sykepleiere og studenter

Nam! Marked
Helge-utskeielser

Utsikt fra Oljeberget i solnedgang
Norske rotekopper. For tiden er vi fortsatt trygt plassert på et femmannsrom på sykehusets internat..
Et av øst Jerusalems mange markeder hvor all slags deilig frukt fås kjøpt for en billig penge.

Salam aleikum!

Tudelu!
En liten uppdate fra oss igjen.

Forste uka i praksis er over - paa ortopeden, kirurgisk og medisinsk post. Vi synes godt som norske jenter blant alle araberne, baade paa godt og vondt. Mange hyggelige folk som tar godt vare paa oss og mange hyggelige komplimenter. MEN det er ikke alltid like lett aa skifte paa et saar naar en mannelig kollega lukter deg i haaret, og heller ikke enkelt aa sette en sproyte samtidig som en litt ubehagelig fyr maser om tlf.nr og utflukter. Men, men, saann er livet. I morgen, sondag, begynner en ny uke og vi skal paa andre poster: lukkede intensivavdelinger. spennende! Nesten alt skriftig paa sykehust er paa engelsk, men vi gaar glipp av fryktelig mye naar alle snakker paa arabisk rundt oss.

I helgen har vi spist frokost paa taket vaart i deilig sol og jerusalem-vind. I gaar var vi paa et stort market vest i byen med massevis av frukt, oster, oliven, gronnsaker, sweets, brod, krydder, te, nypresset juice og folk! Markedet er best paa fredager fordi alle jodene handler inn til shabbat. Vi gikk amok og kjopte masse godt som vi koste oss med paa taket paa kvelden :)
I dag har vi vaert aa sett klagemuren og vandret rundt i gamlebyen.

Vi har desverre ikke med noe kabel til kameraet, saa vi faar ikke lagt inn noen bilder i dag. Hvis vi skulle lagt inn lyd ville det vaert boennerop, kirkkeklokker, tuting, roping, musikk og bilalarmer omhverandre i en herlig mix! Vi vaakner nesten hver morgen i 4-tiden av det forste boenneropet fra minaretene i naerheten, men vi vender oss nok gradvis mer til det og det blir en del av soevn og droemmer.

Takk for kommentarer! Det er stas :)

Klemmer fra tre koppet te

Jalla!

Vi er paa plass i vaart nye hjem, den fantastiske og mangfoldige byen Jerusalem. Menneskene er utrolig imotekommende og gjestfrie. Mottakelsen paa sykehuset har vaert hjertelig og vi har allerede faat et inblikk i hvordan sykepleieren arbeider.

Vi prover hardt paa aa laere oss arabisk. vi samler paa ord og uttrykk fra folk vi moter i lopet av dagen og laerer det til hverandre paa kvelden. Aase Marie laerte oss " jeg er sliten" noe vi kanskje kan faa bruk for fordi dagene er ganske krevende naa i begynnelsen. "Jeg er sulten" har vi derimot ikke faat bruk for enda. Her er det vanvittig mye god mat! hummos og falaffel selgere paa hvert gate hjorne :)

Salam fra oss alle tre. Naa skal vi kose oss med tre kopper te!